Stadig færre sokn

1205_sokn_586Ved årtusenskiftet var Den norske kirke inndelt i mer enn 1310 sokn. Nå er antallet redusert til 1205.

I løpet av 2015 ble det 31 færre sokn her i landet. Mange av soknesammenslåingene hadde sammenheng med kirkevalget 2015. Flere sokn har hatt vansker med å skaffe tilstrekkelig med kandidater til kirkelige verv. Andre grunner for å slå sammen mindre nabosokn har vært effektivisering av kontorstøttefunksjoner samt at det er ressursbesparende for prester å ha færre menighetsråd og menighetsrådsmøter å forholde seg til.

Endringer i soknestrukturen skjer årlig. Og det handler ikke bare om sammenslåinger. I fjor ble Fjell sokn i Bjørgvin delt i tre (Fjell, Foldnes og Landro) og Bodin sokn i Sør-Hålogaland delt i to (Bodin og Innstranden).

Disse soknene ble slått sammen i 2015:

Oslo
Klemetsrud sokn og Mortensrud sokn.
Bekkelaget sokn og Ormøy sokn.

Borg
Rakkestad sokn, Degernes sokn og Os sokn.
Skjeberg sokn, Ullerøy sokn og Ingedal sokn.
Drøbak sokn og Frogn sokn.

Tunsberg
Kongsberg sokn og Jondalen sokn.
Larvik sokn og Langestrand sokn.

Agder og Telemark
Farsund sokn og Herad sokn.
Lyngdal sokn og Austad sokn.
Valle sokn, Spangereid og Vigmostad sokn.
Bjelland sokn, Øyslebø sokn og Laudal sokn.
Del av Klevstrand sokn, Eidanger sokn og Brevik sokn.
Del av Klevstrand sokn og Porsgrunn sokn.
Gulset sokn og Skotfoss sokn.
Tuddal sokn, Hjartdal sokn og Sauland sokn.
Rauland sokn og Møsstrond sokn.
Brunkeberg sokn, Fjågesund og Kilen sokn, Kviteseid sokn og Vrådal sokn.
Hovin sokn, Austbygde sokn, og Atrå og Mæl sokn.

Bjørgvin
Vike sokn og Ostereidet sokn.
Gimmestad sokn og Vereide sokn.

Nidaros
Grong sokn og Harran sokn.
Ranem sokn og Skage sokn.
Verran sokn og Malm sokn.

Nord-Hålogaland
Tana sokn og Polmak sokn.
Kjøllefjord sokn og Lebesby sokn.
Balsfjord sokn og Malangen sokn.

I Kirkerådet arbeides det for tiden med premissene for en ny kirkeordning. Kirkeloven slår fast at soknestrukturen er grunnleggende for Den norske kirke. I § 2 heter det:
«Soknet er den grunnleggende enhet i Den norske kirke og kan ikke løses fra denne. Soknet har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.»

Kirkerådets høring våren 2015 «Veivalg for fremtidig kirkeordning» viste at 42 prosent mente at sokn burde slås sammen, slik at soknene kan bli mer robuste enheter, mens 43 prosent sa nei til sammenslåinger på det grunnlaget. Høringen ga ikke svar på hvorvidt kirkeordningen bør fastsette kriterier for en hensiktsmessig størrelse for sokn. 400 (33%) av soknene har færre enn 1000 kirkemedlemmer.

Reduksjonen i antallet kirkesokn var i fjor størst i Agder og Telemark bispedømmene. Der foreslo et utvalg i 2014 en rekke sammenslåinger. Etter høring i bispedømmets mange menighetsråd, endte man opp med vedtak som reduserte tallet sokn i bispedømmet fra 135 til 118.

I tillegg til de 1205 geografiske soknene har Den norske kirke 10 menigheter som ikke er knyttet til noe geografisk sokn:
Syv døvemenigheter organisert under Oslo bispedømme, Bymenigheten Sandnes i Stavanger bispedømme, Sørsamisk menighet i Nidaros bispedømme og Svalbard menighet i Nord-Hålogaland bispedømme.

Se oversikten over hvor mange sokn det er i de ulike bispedømmene her.

Denne artikkelen er i kategorien Kirkeordning, Kommunikasjonsarbeid og tagget , , .

Si din mening

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *