Påske

Påsken er sammen med julen den mest sentrale av de kristne høytidene, og feires til minne om Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse. Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påskesøndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse. Ordet påske er en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Jødene har feiret påske lengre enn kristne; de feiret utvandringen fra fangenskapet i Egypt.

Kirkemøtet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, noe Den norske kirke også forholder seg til fortsatt, og datoen varierer dermed innenfor perioden 22. mars (1818 og 2285) til 25. april (1943 og 2038).

 

Fastelavn

Faste er vanlig innen ulike religioner som en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer. Fasten skjer på ulike måter, men vanligvis avstår man fra mat og eventuelt drikke fra soloppgang til solnedgang. Fasten har ulik lengde, innhold og ritualer.

Kristen faste innebærer vanligvis perioder med bønn og stillhet. De troende holder seg unna underholdning, nytelse og fest.

Hva kan du gjøre hjemme?

• Marker fastetiden ved å spise noe enklere enn du ellers gjør. Slik sparer du penger. Disse pengene kan familien gi til noen som lider nød. Kirkens Nødhjelp har bøsser til dette bruk.

• Lag fastelavnsris. Klipp ut av kulørt silkepapir. Brett dobbelt et stykke papir, ca. 15 centimeter, klipp for hver centimeter opp til den brettede kanten. Rull sammen rundt en kvist. Lim endene sammen eller bruk tape. Lag mange og varierte «blomster», og sett riset i vann slik at det blir løv på det etter hvert.

• Fastelavn blir forbundet med karneval i flere land. I Norge er det vanligvis barnehagebarn som kler seg ut.

• Baking av fastelavnsboller eller berlinerboller er en annen utbredt norsk tradisjon. Fyll med krem, syltetøy, marsipan eller annet godt

Askeonsdag

Askeonsdag er en kristen helligdag, som markerer begynnelsen på fastetiden. Den faller 46 dager før 1. påskedag, men da søndagene ikke telles med i fastetiden, faller den fra kirkelig synspunkt 40 dager før påske. Antallet dager er fastsatt til minne om Kristi 40 dager lange opphold i ørkenen. Datoen varierer ut fra når påsken faller, og askeonsdag feires derfor mellom 4. februar og 10. mars.

Dagen før askeonsdag, kalles på folkemunne fetetirsdag og er avslutningen av den folkelige karnevalstiden.

Maria budskapsdag

Maria budskapsdag, også kjent som Marimesse, Maria bebudelse eller Herrens bebudelse. Tradisjonelt har det vært en viktig merkedag i kirkeåret. Den markerer hendelsen som er omtalt i Lukas-evangeliet 1. kapittel, versene 26-56, da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og bebudet Jesu fødsel. Opprinnelig har denne dagen blitt feiret den 25. mars, som er ni måneder før jul.

Dagen er en festdag midt i fastetiden. Den fiolette fargen som er i denne tiden, blir på Maria budskapsdag avløst av festens hvite.

Palmesøndag

Palmesøndag er i kristen tradisjon feiringen av Jesu inntog i Jerusalem. Dette skjer søndagen før korsfestelsen i påskeuken. Navnet kommer av evangelienes fortelling om at folk strødde palmegrener foran Jesus da han red inn i byen.

I land hvor palmegreiner ikke er lett tilgjengelige, brukes oftest grener fra vintergrønne trær; i Norge er tujagrener ofte vanlig.

I den lutherske kirken i Norge, er den liturgiske fargen lilla, slik også for skjærtorsdag og langfredag.

Skjærtorsdag

Skjærtorsdag er en helligdag som feires siste torsdag før påske. Ordet betyr «renselsestorsdag», og kommer av norrønt skíra, «rense» (skjær = ren).

Denne dagen markerer de kristne Jesu siste måltid med disiplene før korsfestelsen. Dermed ble dette innføringen av nattverden. Nattverdsfeiringen får en spesielt framtredende plass i tekster og bønner.

I liturgien er det vanlig å ha med fotvask, til minne om at Jesus vasket disiplenes føtter før måltidet.

I mange kirker blir all pynt som blomster, lys, duk osv. tatt ut av kirkerommet etter gudstjenesten. Det blir gjort klart til langfredag.

Langfredag

Langfredag markerer i kristen tradisjon dagen da Jesus Kristus døde på korset. Den markeres fredag før påske. Navnet kommer av at det var Jesu lengste dag. På engelsk kalles dagen Good Friday, som egentlig betyr «hellig fredag».

Mange kirker markerer denne dagen ved ikke å ha pynt på alteret og ikke bruke musikkinstrumenter under gudstjenesten.

Menigheten kan også lage en «hule» som symboliserer at Jesus er død og ligger i graven.

Påskeaften

Påskeaften er lørdagen før påskedag. Tradisjonelt er det en dag hvor man ikke feirer noen liturgiske handlinger. Man sier gjerne at påskeaften er den dagen hvor kirken står samlet i sorg ved Kristi grav.

Påskedag

På påskedagen, ofte kalt første påskedag, fortsetter feiringen av Kristi oppstandelse på morgenen. Dagen innleder tradisjonelt en oktav, det vil si en åttedagersperiode der alle dager regnes som festdager på linje med søndager.

Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene skjønte ikke hele Jesus’ budskap før på påskedag og dagene etter. De første som fikk se Jesus levende, var kvinnene. De forskjellige evangeliene forteller historien litt ulikt, men de er samstemte i at det var kvinnene som gikk til graven først, og Maria Magdalena møtte Jesus i hagen.

 

På mange steder feires denne dagen stort. Her er noen forslag:

• Menigheten kan møtes like før soloppgang på et fjell eller et annet sted hvor man se når solen «står» opp. Et bibelvers og oppstandelsessalmer kan også bli brukt.

• Man går i prosesjon inn i kirken med lys, masse blomster med storslagen musikk, la flere aldersgrupper være med.

• Dele ut blomst til de som er i kirken, disse blomstene kan pyntes på et trekors senere i gudstjenesten.

• Alle i kirken samler seg rundt «hulen», legger ned blomster og synger oppstandelsessalmer.

• Arranger påskefrokost, enten i menighetshuset eller i midtgangen i kirken, men også privat. De inviterte kan ha med seg mat, gjerne egg i ulike varianter.