Olsok

Olsok (fra norrønt ólafsvaka) er festen for Olav den hellige. Dagen feires på hans dødsdag 29. juli.

Olsok betyr – tilsvarende som for Jonsok – egentlig høytidsaftenen før Olavsdagen. Olav den hellige falt på Stiklestad 29. juli 1030, og dermed skulle olsok være 28. juli om kvelden (og natt til 29. juli). Olsok har etter hvert kommet til å bli brukt om selve Olavsdagen den 29. juli. Dagen er markert med en øks på primstaven.

olsok

Primstav

Dagen var en viktig merkedag for været og kornhøsten. I Hordaland ventet man et skifte i været da. Våt olsok varslet våt høst, fin olsok varslet godt høstvær. Var det kaldt, kom kornet til å fryse, het det i Salten, og slik været var olsok, ville det bli vinternettene, sa man på Sunnmøre.
Før reformasjonen var dette en av de viktigste helgenfester i Norge, og på grunn av Olavs spesielle posisjon i norsk historie, ble den bevart som en nasjonal festdag også etter reformasjonen.

I moderne tid har olsok status som høytid i Den katolske kirke i Norge status, der er det obligatorisk å feire messe for Olav den hellige. I andre land feires festen for Marta av Betania den samme dagen. Olsok feires også av ortodokse kirker i Norge.

Hva kan vi gjøre på Olsok:

  • Samle familie eller menighet til hyggekveld ute. Alle kan være med å bygge opp et stort bål som kan brennes når det begynner å bli mørkt.
  • Allsang rundt bålet
  • Lag en natursti hvor noen av spørsmålene også kan omhandle hvorfor vi feirer Olsok.
  • Lag en forkortet fortelling eller drama av Spelet på Stiklestad. La én lese eller noen kan dramatisere teksten.