Jul

Jul kommer av det norrøne ordet norrønt jól eller jólablót. Jula var opprinnelig den hedenske feiringen av midtvinterdagen i Norden. Den kristne høytiden og festen vi kjenner best til i dag, er til minne om Jesu Kristi fødsel. Den kristne juledagen er 25. desember. Når den gresk-ortodokse kirke feirer jul den 6. januar, er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles bruker den julianske kalender som ligger 13 datoer bak vår.

Julaften markerer begynnelsen på natten som er blitt valgt til å markere at Jesus ble født, ingen kjenner den egentlige fødselsdagen.

Kristus i julenavnet
I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas (kristmesse), tysk Weihnachten (vienatt), fransk noël (fødsel). I Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul. England har de bevart Yuletide som en arkaisk form.

Jo mere vi er sammen
Typiske elementer i julefeiringen i hele verden er levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien, tradisjonspreget mat, gaver, bruk av symboler som rødt og grønt, nisser, engler, stjerner og julekrybber.

Det er likevel ulike tradisjoner fra land til land. I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk. Vi gir hverandre gaver, de fleste pynter juletre og synger julesanger. Mange har gang rundt juletre og det er populært med går på juletrefest i romjulen eller etter nyttår. Kirkegang og lesing av juleevangeliet hører også med for mange. Folk har tradisjoner som ofte har vart i mange generasjoner.

Julen er en stor høytid for mange familier, med forventning om hyggelig samvær og fine gaver. Men høytiden kan også være en av de vanskeligste for mennesker som gruer seg til å stå utenfor det hele.

Tips til julefeiring
• vis og lær barna gleden ved å gi fremfor å få gaver
• gi heller bort opplevelser og samvær enn ting
• inviter hjem noen som gruer seg til en ensom julefeiring
• besøk noen du ser sjelden