Fastelavn og faste

Fastelavn kommer av det middelnedertyske ordet vastel-avent, og brukes om de tre dagene før fastetiden.

Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land.

I Norge er det vanlig å plukke inn bjørkegreiner og lage fastelavnsris. Fastelavnsris er blitt solgt av Norske kvinners sanitetsforening siden etter krigen, med fargerike fjær knyttet fast i grenene. Fargede ris i oppsatser selges fra januar/februar og står framme til fastelavn. Opprinnelig kunne fastelavnsriset brukes til å rise foreldre før de stod opp om morgenen, som et fruktbarhetssymbol.

Baking av fastelavnsboller eller berlinerboller er utbredt i bakeriene helgen før fasten, og mange norske hjem baker boller med krem og syltetøy denne helgen.

Kirkeårets faste varer fra askeonsdag til lørdag før påske. Askeonsdag er onsdagen etter fastelavnssøndag. Navnet askeonsdag stammer fra uttrykket «i sekk og aske». Uttrykket kjenner vi fra flere steder i Bibelen, hvor sørgende folk har kledt seg i sekk og aske som tegn på deres sorg. Fastetiden er en påminnelse om Jesus’ 40 dager i ørkenen, hvor han tre ganger blir fristet av djevelen, og alle tre ganger avviser ham.

Selvransakelse og askese i ulike varianter er vanlige assosiasjoner når folk snakker om å faste. Hovedvekten ligger på hva vi ikke skal gjøre og hva vi skal avstå fra slik at Gud blir litt mer fornøyd med oss. Slik kan fastetiden lett bli en tid der fokuset blir oss selv og vår egen forbedring. Med de frommeste intensjoner kan vi bli fanget i vår egen selvsentrering. Kristen faste er ikke selvsentrert askese, men fellesskapsbyggende handling for mennesker som lever i nød, undertrykkelse og fattigdom.

Kristendommens fokus er ikke hva vi skal gjøre for Gud, men hva Gud har gjort for oss. Jesus har gjort det Gud krever av oss. Vi skal ikke plage oss selv for Guds skyld. Den kristne fastens hovedinnhold er å se på Jesus og hans liv fordi vi da ser hva Gud har gjort for oss og hva Gud vil at vi skal gjøre. Da blir vekten ikke hva jeg kan gjøre for Gud, men hva jeg kan gjøre for andre mennesker. Guds kjærlighet i Jesus har frigjort oss til å gjøre livet bedre for andre (Atle Sommerfeldt til www.kirken.no).

Askese er et ord som har fått en negativ klang i våre ører, noe livsfjernt. Det dreier seg egentlig om det motsatte. Ordet betyr øvelse. Det har med trening å gjøre. Øve oss i å bli sannere, tydeligere, mer menneske.

Fastetiden er en tid for øvelse, – skjerpe sansene, lydhørheten, få øye på ditt eget liv, menneskene rundt deg, og Gud.

Hvordan kan vi faste?

  • Kirkens Nødhjelp har en fasteaksjon hvert år som fokuserer på hvordan vi kan bidra økonomisk til å forbedre andres levekår. Vi kan ha en fastebøsse i hjemmet som vi kan gi penger i. Gjør det konkret for barna, vis hva pengene er verdt.
  • Du kan oppsøke ro og stillhet. Faste kan for eksempel bety å skru av radioen, TV, internett, musikk, – det som blir bakgrunnsstøy, for å komme inn på den bølgelengden der du fornemmer Guds stemme. Og kanskje oppdager du at det ut av stillheten fødes ord som gir liv. Du inviteres til å leve for Guds ansikt i bønn!
  • Gi fasten ditt eget innhold! Sett deg et fasteforsett som sparer miljøet, helsen og lommeboka. Du kan gi noe av overskuddet til Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden. Her er noen eksempler:
  • Shopping-stopp
  • Avhold fra alkohol
  • Godtefri
  • Mindre bruk av bil

Les mer på nettsiden mittfasteforsett.no 

Andre religioner har også faste. Den skjer på ulike måter, men vanligvis avstår man fra mat og eventuelt drikke fra soloppgang til solnedgang.