Bots- og bønnedag

Bots- og bønnedagene (gudstjenestereformen endret navnet fra bots- og bededag til bots- og bønnedag) ble avskaffet ved reformasjonen på1500-tallet. Likevel ble dagen gjeninnført litt etter litt. Det var flere årlige bønnedager, men disse ble slått sammen til den store bønnedag av Hans Bagger i 1686. I løpet av sine tre første år som biskop i Roskilde, innførte han tre faste- og bønnedager.

Ved lov 22. des. 1950 ble det bestemt at bots- og bønnedag skulle bli markert søndag før allehelgensdag, som er første søndag i november.

Den lovfestede bededagen var bare en av mange som var spredt utover kalenderen, for eksempel hver onsdag. Da ba prestene i kirkene for fred, og menigheten skulle faste.

Den store bønnedagen var en «ekstraordinær, alminnelig bededag» og ble varslet kvelden før ved at man ringte i kirkens største klokke, stormklokken. Det var et signal om at skjenkesteder skulle lukke og det var ikke lenger tillatt å drive handel. På den måten håpet man å få folk til kirke både i rett tid og i edru tilstand. Menigheten skulle faste til gudstjenesten var over, og alle måtte avholde seg fra arbeid, reiser, lek, spill og verdslig forfengelighet.

Hva er bots- og bønnedag?

Luther mener at boten skal starte med anger, og følges opp av tilgivelse med bekjennelse. Dette resulterer i botens frukter: de gode gjerninger.

Det er en egen liturgi på bots- og bønnedag. Her er det ledd som uttrykker bønn og bot. Det er hver enkelt av oss som står ansvarlig for Gud. Bot vil derfor si å stille seg inn under Guds vilje.

Bot i hverdagen

Før var det vanlig å gå til skrifte. I dag er det ikke lenger så utbredt med skriftemål i vår kir, men flere kirker tar opp igjen denne tradisjonen. Fagfolk er enige om at det er sunt å få gjøre opp skyld som tynger. Når vi er klar over hvor vi trår feil, må vi innrømme det overfor oss selv og Gud. Det er selvfølgelig også viktig at vi gjør opp overfor dem vi har såret.

Bot i hjemmet

Foreldre og barn bør snakke sammen om hva som er rett og galt. Da kan de gi hverandre mulighet til å oppdage det som familien kan endre og gjøre godt igjen. Det kan være positivt å bruke en bok med ferdige formulerte bønner ved siden av våre egne bønner etter en slik samtale.