Allehelgensdag

Allehelgensdag, på latin Festum Omnium Sanctoru, kalles også helgemesse og aldermesse. Dagen er en helligdagsmarkering, og festen er for alle de helgener hvis navn ikke er kjent. På primstaven er allehelgensdag merket av med et kors eller et omvendt skip.

Allehelgensdag er en merkedag på primstaven den 1. november. Den samme dato feires i Den katolske kirke og i enkelte angelsaksiske kirker. Den liturgiske fargen er hvit. Den norske kirke markerer den hvite fargen fordi vi gleder oss over hva de døde har betydd for oss, og over at de nå er hos Gud.

Tradisjonen med å kle seg ut på halloween kommer av All hallows eve, og betyr Alle helgeners aften. Denne feiringen kan føres tilbake til den keltiske Samhain.

I motsetning til halloween, handler ikke allehelgensdag om spøkelser og døde mennesker som går igjen. I kristendommen tror vi ikke på at mennesker går igjen, verken som fortapte sjeler eller som reinkarnerte skikkelser. Derimot tror vi at den døde er hos Gud.

Hvordan blir allehelgensdagen praktisert?
I mange kirker blir det holdt en minnegudstjeneste på allehelgensdag. Navnene på menighetens døde det siste året blir lest opp, og mange tenner et lys for hver enkelt person. Presten leser en bønn, og vi sier takk til Gud for dem som har gjort livet vårt rikere, samtidig som vi ber om hjelp i sorgen.

Allehelgensdag er dagen da mange går til gravene. Lystenning på gravene er blitt en viktig tradisjon som startet da Kong Olav V døde 17. januar 1991. En sørgende nasjon æret kongen ved å tenne en rekke lys utenfor Slottet i Oslo. Statistikken viser at seks av ti bruker tradisjonen med å tenne lys på gravene.

Lag egen tradisjon
La gjerne barna være med på å lage egne fakler som kan bli brukt.

Lystenning på gravene er en viktig tradisjon som barn og unge bør bli lært opp til. Det er en verdighet overfor de som er døde, og i tillegg tar man vare på slektsfølelsen. Finn også fram fotografier av de døde, og snakk om disse personene.