Tips fra Grønn Hverdag

Menighetsblad – tips fra Grønn Hverdag

Disse tipsene kan benyttes fritt. Grønn Hverdag har også illustrasjoner av Svein Nyhus tilgjengelig, også dette gratis. Her kan du laste ned passende illustrasjoner til tipsene underVed bruk skal det komme frem at tipsene er fra Grønn Hverdag, og tegningene skal krediteres «Svein Nyhus/Grønn Hverdag» (hvis det står «Egil» på signaturen, skal tegningen krediteres «Egil Nyhus/Grønn Hverdag»). «

1. Flytt sofaen til andre siden av stua

Oppussing gir store miljøbelastninger, og nordmenn er blant de i verden som pusser opp hjemmene sine oftest. Men er det alltid nødvendig? Kanskje handler oppussingen noen ganger om et behov for forandring, som kan oppnås på enklere og mindre miljøbelastende måter enn å pusse opp – for eksempel ved å ommøblere litt. Verdt et forsøk?

2. Skaff deg en hushjelp

Det er generelt mye mindre miljøbelastende å bruke pengene sine på opplevelser og tjenester enn på ting. Å bruke penger på en vaskehjelp annen hver uke, for eksempel, vil øke livskvaliteten for mange uten at det går på bekostning av miljøet. Husk å be hushjelpen om å bruke miljømerkede vaskemidler!

Kinobesøk, hårklipp og restaurantmiddager er eksempler på andre ting det går an å bruke penger på, som gir liten miljøbelastning.

3. Sunn mat er miljøvennlig mat

Frukt, grønt og fisk er generelt mye mindre miljøbelastende å produsere enn kjøtt. Norske helsemyndigheter anbefaler å spise mer frukt, grønt og fisk. Ved å følge de anbefalingene, bidrar vi til å redusere vår egen miljøbelastning mye. Kjøttproduksjon legger beslag på store arealer, krever mye energi og bidrar til å forverre matsikkerhetssituasjonen i verden. På 30 kvadratmeter kan det produseres en kilo kjøtt – eller ti brød og 60 flasker vin.

Når det gjelder klimaet er det faktisk sånn at kjøttproduksjon alene står for rundt 18 prosent av de menneskeskapte klimautslippene – mer enn all vare- og persontransport til sammen. Et eksempel: Hvis vi kutter ut en pakke kjøttdeig i måneden, sparer en vi utslipp tilsvarende 75 kilo CO2 i løpet av ett år. Det tilsvarer utslippet fra drøyt 40 mil med bilkjøring.

4. Kjøp brukt

Vareproduksjon gir miljøbelastning. Ved å ta turen innom Finn.no eller Zett.no i stedet for IKEA neste gang du trenger ny sofa, komfyr eller vaskemaskin, sparer du inn utslippet fra vareproduksjonen. For en sofa kan det bety et sted mellom 100 og 200 kilo CO2 – tilsvarende utslippet fra 50-120 mil med bilkjøring.

5. Kutt strømforbruket i hjemmet

Selv om strømmen i Norge stort sett stammer fra vannkraft, er Norge en del av det europeiske kraftmarkedet. Ved å kutte i forbruket her hjemme, kan Norge eksportere mer strøm til Europa og dermed redusere behovet for mer forurensende kraftkilder. Alt fra enkle tiltak som å bli flinke til å slukke lyset etter oss og sette inn sparepærer, til større tiltak som etterisolering, vil bidra til redusert strømforbruk. Ved å erstatte én vanlig glødepære (60 watt) med en sparepære (11 watt), sparer vi omtrent 50 kilowattimer i løpet av et år.

6. Velg miljømerkede produkter

Å velge varer med svanemerket er en av de enkleste måtene vi kan ta miljøhensyn på. Disse er produsert med mindre bruk av energi og kjemikalier, og skal være blant de minst miljøbelastende varene i sin kategori. Du kan finne svanemerket på rengjøringsmidler, kosmetikk og hudpleie, toalett- og tørkepapir, bleier, batterier og byggevarer – og en rekke andre produkter.

7. Jobb mindre, lev mer

Det kanskje mest effektive tiltaket vi kan gjøre for å redusere egen miljøbelastning, er å redusere egen inntekt. Det kan gjøres ved å jobbe mindre, og bruke mer tid på familie, venner, fritidsaktiviteter og opplevelser. Å være miljøvennlig handler ikke alltid om å ofre noe, men kan like gjerne handle om å bruke mer tid på det vi liker.

8. Bor du trangt? Hyr inn en interiørarkitekt

Hvis du syns du bor trangt, fins det kanskje bedre, billigere og mer miljøvennlige alternativer enn å flytte. En interiørarkitekt kan se på planløsningen hjemme hos deg, og finne fram til løsninger som gjør at du utnytter plassen bedre enn du gjør i dag. Det er veldig mye mer miljøvennlig enn å flytte til en større bolig, som krever mer energi til oppvarming.

9. Kjøp varer som varer

Enten du er på jakt etter stereoanlegg, oppvaskmaskin eller nye hagemøbler til kjøkkenet, gjør du miljøet en stor tjeneste ved å se etter kvalitetsprodukter. Jo lengre tingene varer, desto lengre tid tar det før du trenger å kjøpe noe nytt. Alle varer som produseres forbruker ressurser, areal og energi, og bidrar til klimagassutslipp i produksjonslandet.

10. Spar 20 prosent drivstoff uten å kjøre mindre

Økokjøring handler om noen enkle prinsipper som reduserer forbruket ditt ved bilkjøring. Ved å kjøre på høyest mulig gir, slippe gasspedalen i nedoverbakke og holde god avstand til bilen foran, kan du redusere forbruket mye. Ved å sørge for riktig lufttrykk i dekkene, bruke motorvarmer på kalde dager og fjerne takgrind og unødig bagasje, kan du spare enda mer. Sjekk hvor mye penger og utslipp du kan spare i et gratis kurs i økokjøring på nett: http://okokjoring.campaign.webscape.no

11. Bruk oppvaskmaskin

Tror du det er miljøvennlig å vaske opp for hånd? Da tar du antakelig feil. En oppvaskmaskin bruker omtrent 16 liter vann og en kilowattime energi på en oppvask. Hvis du vasker opp for hånd, kan du regne med at det går med går med omtrent 100 liter vann og 2,5 kilowattimer energi på en like stor oppvask. Det var i hvert fall konklusjonen i en stor tysk undersøkelse som observerte omtrent 100 europeeres oppvaskvaner.

12. Velg en «grønn» solkrem!

Det du smører på huden, kommer inn i kroppen. Noe skylles også av i vannet når du dusjer eller bader. Stoffer fra solkrem kan påvirke dyrelivet i sjøen. Grønn hverdag har sett på hvilke solkremer som ikke inneholder helse- eller miljøbelastende stoffer, og funnet fram til 17 gode valg for deg. Testvinnerne finner du på www.gronnhverdag.no/sol

God sommer!

13. Tenk grønt i syden!

Ta med deg de gode vanene på ferie. I varmere land er vannmangel ofte et stort problem, og strømmen kommer ofte fra forurensende kullkraftverk. Derfor: Dusj kort, skru av lys og air condition når du forlater rommet, bruk sengetøy og håndklær like lenge som du gjør hjemme og reis kollektivt

14. Har du sett en helt vanlig, moderne dusj?

Sparedusjer er ikke hva de en gang var. Med et nytt sparedusjhode av god kvalitet vil du knapt merke noen forskjell. I løpet av en fem minutters dusj vil du imidlertid bruke rundt 25 liter mindre varmt vann. Det utgjør et redusert energiforbruk på rundt 1 kwh – per dusj. Er dere fire personer som dusjer fem minutter hver dag, vil et sparedusjhode til 300 kroner kunne redusere energiregningen med godt over tusenlappen i året.

15. Sjekk dekktrykket

Har du noen gang forsøkt å sykle med altfor lite trykk i dekkene? Det er slitsomt og krever masse ekstra energi fra deg. Siden energikilden i en bil er drivstoff, det drivstofforbruket det går ut over dersom hjulene ruller dårlig. Som en hovedregel bruker du en prosent ekstra drivstoff for hver måned som går mellom hver luftpåfylling. Riktig lufttrykk gir også bedre kjøreegenskaper og økt sikkerhet.

16. Økokjøring

Det er ingen vits å skynde seg fram til rødt lys. Ser du en hindring hundre meter foran deg – slipp gasspedalen, og bruk bremsen til å justere farten, aller helst slik at du slipper å stoppe helt opp. Ved å endre litt på kjørestilen – vende deg til å «flyte gjennom trafikken» istedenfor å kjøre som et trekkspill, vil du merke det på drivstofforbruket.

17. Spis opp maten

Se for deg at alt kjøtt, alle melkeprodukter, og alt av grønnsaker og brød vi nordmenn kaster hvert år ble dumpet over Ullevål stadion. Ved årets ende ville vi hatt et 102 meter høyt matberg. Hvert år kastes det 416 000 tonn mat fra norske husholdninger. Østfoldforskning har anslått verdien av maten vi kaster til rundt ni milliarder kroner. Viktigere enn pengene, er det nok likevel at produksjon av all maten vi kaster også representerer et stort klimaproblem. Å lage passe store porsjoner og spise opp restene, er derfor et enkelt, men veldig godt klimatiltak.

18. Sortering sparer CO2

Norsk materialgjenvinning sparer miljøet for nesten fire millioner tonn CO2 i året, eller ca. sju prosent av de totale utslippene i Norge. Det krever mye mindre energi å lage nye produkter av resirkulert råstoff enn å bruke nytt råstoff. Resirkulering bidrar også til å redusere behovet for å ta ut nye råmaterialer, som ofte er en stor miljøbelastning.

19. Varmepumpe – økologisk og økonomisk

Å bruke en så fabelaktig og «tettpakket» energikilde som elektrisitet til noe såpass enkelt som å øke temperaturen i et rom med et par grader, er rett og slett å regne som sløsing. Hvis man i stedet bruker strømmen til å drive en varmepumpe, utnytter man elektrisiteten langt mer effektivt, og vips så får man ut rundt tre ganger mer energi i form av varme. De enkleste typene, luft til luft-varmepumpene, gir en gjennomsnittelig energibesparelse på 5-6000kWh i året. Prisen er rundt 15 000 kroner, ferdig installert.

20. Vannkokeren er mest effektiv

Når du bruker vannkoker istedenfor en vanlig kjele går nesten all energien til å varme opp vannet. Når du bruker kjele kastes en stor del av strømmen bort til å varme opp omgivelsene. Effekten i en vannkoker er vanligvis også høyere enn det selv den største av platene på komfyren gir. Altså sparer du både tid og energi ved å koke opp pasta og potetvannet i vannkokeren.

21. Hold fartsgrensa

Fysikkens lover forteller at luftmotstanden øker eksponentielt med farten. Altså vil du bruke mer drivstoff per tilbakelagt kilometer i 110 enn i 80. På motorveien vil selv en radioantenne utgjøre en markant ekstra motstand. For miljøets skyld er det altså smart å holde fartsgrensa.

Les mer om å spare drivstoff på www.gronnhverdag.no

22. Bruk sykkelen

Transportøkonomisk institutt mener samfunnet vårt sparer ca. fire kroner per km du og jeg forflytter oss ved hjelp av sykkelen eller beina. Årsaken er så enkel som at litt ekstra fysisk aktivitet reduserer risikoen for å pådra seg alvorlige sykdommer. Studiene sier også at folk i fysisk aktivitet er friskere – og derav sjeldnere borte fra jobben. – Fortell det til sjefen som stiller med masse gratis parkeringsplasser, men ingen gulrøtter til arbeidere som velger tohjulingen til og fra jobb!

Les mer om å spare drivstoff på www.gronnhverdag.no 

23. Kjøp klimakvote

Både når det gjelder bilkjøring og flyturer er det ganske enkelt å regne ut hvor mye CO2 transporten har medført: 200 gram per km – både per km hver enkelt flyr og per km en bil har kjørt – er hovedregelen. Kjører du 15 000 km per år har du derav bidratt med et utslipp på ca 3 tonn CO2. På www.co2.klif.no eller www.mittklima.no kan du betale for at utslippene reduseres et annet sted i verden. Å «kjøpe seg fri» fra ett års bilkjøring koster deg et sted mellom 500 og 1000 kroner.

24. Spar strøm ved eggkoking

En liten skvett vann i bunn av kjelen er nok! Søndagseggene blir like gode om de dampkokes. Ved å koke opp noen centiliter vann i stedet for en halvliter redder du ikke verden, men du sparer litt strøm (ca. 50 kwh) og litt CO2 (ca. 20 g) hver gang – dessuten koker vannet mye fortere. Og eggene blir nøyaktig like gode. Samme prinsipp gjelder for øvrig når du skal koke poteter: litt vann i bunn av kjelen er nok.

25. Ta vare på varmen i vannet 

En varm gjenstand vil avgi varme til omgivelsene. Inntil 70 prosent av energien i varmtvannet vi bruker, går ut i kloakken. Har du et badekar er det altså en god ide å vente til vannet har nådd romtemperatur før du slår det ut. Åpner du døra til baderommet, vil varmen i vannet da gå til å varme opp huset. Tenk også på dette når du heller kokevannet av grønnsakene.

26. Lekker huset varme?

Ved hjelp av et tent stearinlys kan du sjekke om huset er tett. Før stearinlyset langs ytterdører og vinduer en kald dag hvor det blåser litt. Lyset vil blafre der det trekker. Ønsker du å gå mer vitenskapelig til verks er løsningen å ringe en kar som kan termofotografering. Du vil da bokstavelig talt få et bilde som klart og tydelig viser hvor varmen i huset ditt blir av. Også den enkle løsningen, et stearinlys og noen pakningslister, vil imidlertid kunne spare deg for et betydelig antall kilowattimer.

27. Unn deg en middag på restaurant

Å spise ute kan være både hyggelig og miljøvennlig. Når du spiser på restaurant bruker du penger på tjenester, service og kos. Det er mye mindre miljøbelastende enn å bruke pengene sine på ting. Kos deg med grønn samvittighet!

28. La barna gå til skolen

Veldig mange foreldre kjører barna sine til skolen. Det gjør skoleveien farlig, og bidrar til at barna beveger seg for lite. Barn bør være i bevegelse mist 60 minutter hver dag, helst mye mer. Det enkleste er kanskje å begynne å la barna gå? Da bidrar de til å spare CO2, samtidig som de får oppleve hyggelige stunder sammen med skolekamerater. Dessuten blir skoleveien mindre trafikkfarlig – som kanskje er den viktigste årsaken til at mange foreldre velger å kjøre barna sine.

29. Fyr effektivt med ved

Bruk tørr ved og sørg for at det er god trekk i ovnen. Hvis veden er fuktig, bruker du energi til å fordampe vann i stedet for å varme opp huset. Ved å investere i en ny og rentbrennende vedovn kan du få så mye som 25 prosent mer varme ut av hver vedkubbe. Husk uansett på at god trekk gir bedre forbrenning og mindre forurensing. Hvis man antar at det vokser opp et nytt tre der veden din en gang befant seg er vedovn også å regne som en klimanøytral oppvarmingskilde.

30. Tørk maten

Tørking er den eldste måten å konservere mat, og tørket mat kan holde seg i årevis. Enkelt og miljøvennlig. Du kan tørke sopp, frukt, bær og grønnsaker. Skjær i skiver og legg luftig til tørk. Du kan også tørke i stekeovnen med døra på gløtt og ikke for varmt. Oppbevares tørt, lufttett og mørkt. God appetitt!

31. Reguler varmen

Når du senker temperaturen en grad, reduserer du energibehovet til oppvarming med fem prosent. Jo varmere det er, jo tørrere blir luften. Møbler, tekstiler og vegger avgir mer avgasser ved høyere temperatur. Du sparer også mye energi ved å senke temperaturen om natten og når ingen er hjemme. En enkel tidsbryter gjør at du kan stille inn dette automatisk.

32. Forskjellig temperatur i forskjellige rom

Du kan spare mye energi ved å tenke gjennom hvor varmt du trenger å ha det i forskjellige rom. Anbefalt temperatur i stua er 20-22 grader. Soverommet kan holde ned mot 15 grader, hvis du ikke bruker det på dagtid. Anbefalt temperatur i gang er 18 grader, kjøkken 20 grader.

33. Bruk motorvarmer allerede fra +5 grader

Når motoren er kald, er oljen tyktflytende. Dermed er friksjonen større, og motoren bruker mer energi og slites mer enn når motoren er varm. Katalysatoren vil heller ikke fungere skikkelig ved kald motor. En studie fra produsenten DEFA viser at du sparer omkring to dl drivstoff per kaldstart, og omkring 100 liter i året ved å bruke motorvarmer. Hvis du bruker et tidsur på motorvarmeren, vil den heller ikke trekke særlig med strøm. Det holder å koble inn motorvarmeren et par timer før du skal ut og kjøre.

34. Ta av skiboksen

En bil bruker fem prosent av energien på å rulle framover og 95 prosent til å flytte på lufta som står i veien, forteller ordtaket. Hvis du har noe på biltaket, må mer luft skyves unna. Både for forbrukets og miljøets del er det derfor en god ide å ta av skiboks og takgrinder når de ikke er i bruk.

35. Ikke gi bort noen ting til jul

Gi bort noe bedre! For miljøets, og ofte for mottakerens del er det en mye bedre idé å gi bort opplevelser og tjenester. Målt per krone er miljøbelastningen fra «produksjon» av tjenester veldig mye mindre enn miljøbelastningen fra produksjon av ting. Ved å gi bort et teaterbesøk, en middag på restaurant, et abonnement eller en skitur, gjør du miljøet en tjeneste samtidig som du gir bort en gave kan ha mer mening for mottakeren enn enda et slips eller enda en lekebil.

36. Stopp!

Det økonomiske systemet vårt er basert på at vi skal kjøpe og bruke mer og mer for hvert år. Hvis forbruket vokser med tre prosent i året, fordobles det på 23 år. Om 46 år vil forbruket være mer enn firedoblet. Hva vil det føre til? Vil planeten vår klare å opprettholde et slikt forbruk? Og er det egentlig det vi vil – å kjøpe mer og mer for hvert år som går?

Kan enkeltpersoner forandre et økonomisk system? Neppe. Men skal man spise en elefant, må man ta en bit av gangen. Så spør deg selv: Hva er det som gjør deg lykkelig? Er det penger? Er det ting? Er det kanskje venner, familie, kultur eller idrett? Eller er det rett og slett å ha tid til å sette seg ned i godstolen og se på småfuglene utenfor vinduet?

37. Lever elektrisk skrot til butikken

Er juletrebelysningen ødelagt? Var den nye blinkeleken som minstemann fikk til jul så skrøpelig at den allerede har gått i stykker? Husk å benytte deg av returordningene! Alt som går på strøm kan leveres til bake til en hvilken som helst forhandler av samme type produkter – gratis og uten krav om nykjøp. Enkelt for deg, bra for miljøet.

38. Grønt nyttårsforsett?

Jula er over, hverdagen er tilbake. Hva med å begynne det nye året helt motsatt av måten du avsluttet det gamle på: Vegetarisk? Å spise mindre kjøtt og mer frukt, grønt og korn er nemlig en av de beste måtene vi som enkeltpersoner kan bidra til et bedre miljø på. Hvis du trenger inspirasjon, finner du mange oppskrifter på www.veg-veg.no

39. Gå på konsert

Har du 1000 kroner til overs? Bruk dem på musikk og kos i stedet for shopping! Det er fundamentalt mye mindre miljøbelastende å bruke penger på kultur og uteliv enn å bruke dem på ting. Og hvis du ikke liker rock, kan kanskje en bedre middag på restaurant være noe? Eller en tur på teater? Eller kanskje noe helt annet? Så lenge du husker at opplevelser er bedre enn ting, er du på sporet av et mer miljøvennlig forbruk. 

40. Lavere strømforbruk for noen tiere

Den beste måten å spare strøm på, er å isolere huset bedre. Den enkleste og billigste måten å isolere bedre på, er å montere tetningslister. Sett dem rundt dører og vinduer som trekker, og rundt dører mellom varme og kalde rom. Tetningslister får du kjøpt billig hos blant annet Clas Ohlson og forskjellige byggevarehus.

41. Luft riktig

Luft sånn som bestemor gjorde: Full gjennomtrekk i et par minutter, før du lukker vinduene. Det er lenge nok til at du får skiftet ut innelufta, og kort nok til at vegger og gulv ikke rekker å kjøles ned – noe som fort kan skje hvis du har vinduet på gløtt eller lar en ventil stå åpen hele tiden. Nedkjølte vinduer og gulv trenger mye energi for å varmes opp igjen.

42. Mal grønt

Skal du male? Utvalget av svanemerket maling til innendørs bruk blir stadig bedre. Svanen stiller strenge krav til innholdsstoffer og avgassing, og svanemerket maling er blant den minst miljøbelastende på markedet. Velger du en maling som både er svanemerket og anbefalt av astma- og allergiforbundet, kan du være sikker på at du har valgt en av de mildeste og minst miljøbelastende malingstypene på markedet. Du finner oversikt over anbefalt maling på www.svanemerket.no og www.naaf.no

43. Bytt lyspære

Glødepæren er på vei over i historien. EU har forbudt vanlige 60 watts pærer, og flere forbys om kort tid. Forbudet har satt fart i utviklingen av alternativer. Både sparepærer og LED-pærer er langt mer energieffektive og miljøvennlige lyskilder enn glødepærer. I LED- og sparepærer blir omtrent 80 prosent av tilført energi til lys og resten til varme. I en glødepære er forholdet motsatt. Men uansett hva slags lyspærer du bruker: Husk å levere ødelagte pærer til gjenvinning! 

44. Bruk laptop

Neste gang du skal ha ny PC eller Mac: Velg en bærbar. En stasjonær PC har et utslipp tilsvarende ett tonn CO2 i løpet av levetiden. En laptop har en tredel så høyt utslipp, og er et gjennomgående bedre miljøvalg. Bærbare er mindre energikrevende både å produsere og å bruke enn stasjonære maskiner. Det er også verdt å merke seg at mesteparten av utslippet, både for stasjonære og bærbare maskiner, skjer i produksjonen. Med andre ord er det lurt å gjøre det du kan for at den maskinen du har skal leve lengst mulig.

45. Kjøp en mobiltelefon du kan leve med noen år

I 2008 ble det solgt 2,28 millioner nye mobiltelefoner i Norge. Ingen avanserte elektroniske produkter vi omgir oss med har kortere levetid. Tenk over om du kan bruke mobiltelefonen din litt lenger i stedet for å kjøpe ny, eller vurder å kjøpe brukt neste gang. Det er fullt mulig å få tak i en brukt iPhone eller en annen toppmodell for eksempel på www.finn.no 

46. Grønt småbarnsstell

Små barn og babyer har en tynnere og mer følsom hud enn voksne. Det betyr større risiko for å ta opp skadelige stoffer gjennom huden, og større risiko for å utvikle allergi. Ved å bruke en klut og rent, lunkent vann til daglig stell, minsker du risikoen. Bruk kremer og lotion bare hvis det er helt nødvendig, for eksempel ved bleieutslett. Velg svanemerkede produkter, eller sjekk Grønn Hverdags nyeste test av pleieprodukter til baby for tips om trygge valg.