Kirkeasyl

Arkivbilde av asylsøkere utenfor Johanneskirken i Bergen i oktober 2011, 15 menn som ikke ville forlate kirken etter gudstjenesten. (Foto: facebook-siden til Asylmars 2011)

Arkivbilde av asylsøkere utenfor Johanneskirken i Bergen i oktober 2011, 15 menn som ikke ville forlate kirken etter gudstjenesten. (Foto: facebook-siden til Asylmars 2011)

I Kirkenes har tre personer gått i kirkeasyl denne uka. Dette kan skje flere steder, og det er utformet retningslinjer for en slik situasjon.

(Uttalelse fra Bispemøtets oktobermøte i 1998)

1. Kirkeasyl er ingen institusjon eller ordning som det kan lages noe regelverk for, og det er viktig å unngå tiltak som kan bidra til å institusjonalisere fenomenet, som f. eks. å tilføre ekstra ressurser i form av penger eller personell til menigheter der kirkeasyl oppstår.

2. Ettersom kirkeasyl ikke er noen regulert institusjon, kan ingen «innvilges kirkeasyl». Kirkeasyl oppstår når noen oppsøker kirkerommet for å få dets beskyttelse og nekter å forlate rommet frivillig. Justisdepartementet har instruert politiet om ikke å gå inn i kirkene for å hente ut personer som har søkt tilflukt der. Menighetene kan heller ikke bruke makt for å fordrive dem.

3. Det finnes ingen generelle løsninger på kirkeasylproblematikken. Hvert tilfelle må søkes løst for seg. Allerede fra første stund et kirkeasyl oppstår, må menigheten gå inn i en dialog med asylanten(e) med sikte på å finne en løsning på vedkommendes problem. Kirkeasylet er i seg selv ingen løsning.

4. Ved sin beslutning om ikke å gå inn i kirkene med politi har myndighetene lagt til rette for at mennesker som føler seg truet, søker tilflukt i kirker. Dette pålegger myndighetene et ansvar for å hjelpe menighetene med å finne konkrete løsninger på de enkelte tilfeller av kirkeasyl. Dette kan skje ved at representanter for myndighetene deltar i samtalene med asylanten(e). Når det gjelder flyktninger, ønsker ikke kirken at kirkeasylanter skal favoriseres fremfor andre asylsøkere.

5. Kirkeasyl bør både av hensyn til asylanten(e) og menigheten være av kortest mulig varighet. Menigheten må selvsagt møte asylanten(e) med diakonal omsorg, men bør ikke legge til rette for langvarige opphold. Menighetens virksomhet bør i størst mulig grad fortsette som vanlig, også om det oppleves sjenerende for asylanten(e).

6. Av hensyn til respekten for kirkerom og kirkefred, må kirkeasyl ikke utnyttes som et redskap i en politisk kamp. Dersom et kirkeasyl antar karakter av en politisk okkupasjon av kirkehuset, kan det være grunn til å hevde at kirkefreden allerede er brutt av okkupantene. Konsekvensene av dette kan bli at kirkeasylet som fenomen forsvinner, og sammen med det den mulighet for å finne et trygt tilfluktssted for mennesker i en kritisk livssituasjon.

7. Om kirkeasyl må vernes mot å (mis)brukes politisk, må kirken alltid være de svakes talsmann. Når det gjelder mennesker på flukt, må kirken kreve av myndigheten en human flyktningepolitikk, og en rask og rettferdig behandling av søknader om asyl og oppholdstillatelse.

Kirkeasyl er ikke løsningen
Kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen, uttalte i oktober 2013 dette, i sin kommentar til kirkeasyl-punktet i den nye regjeringens plattform: Den norske kirke oppfordrer ingen til å gå i kirkeasyl. Kirkeasyl er ingen løsning. Men kirken stenger ikke døra for mennesker i nød. De som går inn i kirkens hellige rom, skal la våpnene bli igjen i våpenhuset. vi tar for gitt at en borgerlig regjering ikke vil pålegge politiet å hente mennesker ut av kirkene med makt.

Retningslinjer fra Mellomkirkelig råd om kirkeasyl.

 

 

 

Denne artikkelen er i kategorien Diakoni, Internasjonalt og tagget , , .

2 kommentarer til Kirkeasyl

  1. Tilbaketråkk: » Et eget rom

  2. Tilbaketråkk: Et eget rom – Minerva

Si din mening

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *