Jul med ny salmebok

Syng deg til julestemning lik den på julemarkedet i Tallinn. (Foto: Wikimedia commons)

Syng deg til julestemning lik den på julemarkedet i Tallinn. (Foto: Wikimedia commons)

Til alle tider har julen utløst sangen. Det ser vi også i den nye salmeboka. Vi trenger jo egentlig ikke fler julesanger. Likevel kommer det stadig nye. Og godt er det, for da kan vi stadig få relatert julens budskap til vår egen tid.

Her skal det pekes på noen av de nye sangene vi får med Norsk salmebok 2013, sanger som på en eller annen måte er knyttet til julen.

Langreiste salmer
For første gang har vi fått salmer fra New Zealand. Shirley Erena Murray finnes nå i salmebøker over hele kloden. En av hennes mye brukte salmer er Solbarn, jordbarn (26). Her appelleres det til ham som selv ble et barn blant oss, på vegne av forsømte og mishandlede barn.

Siden forrige salmebok har vi også lært polske salmer å kjenne. Polen er ikke langt unna, men sangtradisjonen deres har et tydelig særpreg. Røster fra himlen (71) knytter inkarnasjonen sammen med nattverden.

Nå har vi vaska golvet
Fra vårt eget land har vi fått med et par julesanger som «alle kan» allerede. Det gjelder i høyeste grad Julekveldsvisa, eller Nå har vi vaska golvet (64), som nå er med. Her tolker Alf Prøysen juleevangelium og julefeiring nedenfra, fra tjenerskapets synsvinkel. Eyvind Skeie og Tore Aas har fått alle generasjoner, ikke minst de unge, til å synge med Nå er den hellige time (68). Her er omkvedet notert flerstemmig, så hele menigheten kan synge «i kor». Nesten 50 steder i boken forekommer dette.

En norsk salme som ikke er kjent ennå – Guds frelse til verda er komen (67) av Gerd Grønvold Saue og Kristian Hernes – bringer inn to av julens kjære bifigurer: Simeon og Anna, de gamle som så trofast har ventet. De er med på å gi farge og profil til den gode romjulstiden.

Svensk superhit
Til slutt kan nevnes sangen Erik Hillestad og Carola har skapt: Vem har tänt den stjärnan (72). Her blir «barnet i krybben» – og i Marias fang – veldig levende. Hvem har ikke sett små hender som instinktivt griper tak i og holder fast på det som måtte komme innen rekkevidde – for eksempel «mammas hår». Slik gjenkjenner vi våre egne barn i tegningen av Jesus. Og slik ser vi gjennom noen enkle linjer julens grensesprengende mysterium: Guds Sønn er født i vår slekt, som en av oss.

La oss synge sammen når vi møtes! God jul!

 

Denne artikkelen er i kategorien Gudstenestereform, Gudstjenesteliv, Kultur og tagget , , , .

Si din mening

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *