Jobb som forandrer

Hanna Louise Husøien og Per Arne Dahl er forsidefigurer på rekrutteringsbilaget - og bildet er fra festdagen da Hanna Louise ble vigslet til kantor i Heggen kirke. (Foto: Bo Mathisen)

Kantor Hanna Louise Husøien og Per Arne Dahl er forsidefigurer på rekrutteringsbilaget – og bildet er fra festdagen da Hanna Louise ble vigslet til kantor i Heggen kirke. (Foto: Bo Mathisen)

Kirken trenger mange medarbeidere, i alle kategorier. Nå har Kirkerådet gjort et skikkelig framstøt for å fylle kirken med nye, vigslede medarbeidere.

I dag er rekrutteringsbilaget JOBB SOM FORANDRER fra Den norske kirke en realitet. På papir med Vårt Land, og på nett på www.kirken.no/jobb. Her kan du bla elektronisk i bilaget, i den blå klossen nederst på nettsiden.

Alle menighetene får tilsendt fem eksemplarer av bilaget med menighetsforsendelsen rett før påske, der konfirmantbrosjyren også distribueres. Disse kan brukes til inspirasjon og utfordring til kirkelig utdanning og tjeneste.

Det viktigste er uansett holdningen at alle kirkelig ansatte og engasjerte utfordrer unge til å tenke seg en karriere i kirken. De som blir sett og utfordret, sier gjerne ja. Tenk om alle ansatte kunne sørge for å rekruttere en – da er vi nærmere målet om en kirke som betjener hele landet.

De ulike utdanningsstedene og bispedømmene vil bruke bilaget i møte med unge. Kirkens ansatte og frivillige kan henvende seg til Kirkerådet for å få tilsendt noen ekstra eksemplarer. Kontakt Ragna Dahlen, telefon 23 08 12 86.

Bilaget er utformet av Kirkerådets medarbeidere og økonomisk støttet av utdanningsinstitusjoner, bispedømmer, fagforeninger og KA.

Kateket Knut-Helge Fjeldstad digger jobben sin - og å være sammen med unge. (Foto: Bo Mathisen)

Kateket Knut-Helge Fjeldstad digger jobben sin – og å være sammen med unge. (Foto: Bo Mathisen)

Arild Tjørve, diakon i Vågsbygd, coacher morgendagens biljardspillere - det er også en jobb for kirkens ansatte. (Foto: Bo Mathisen)

Arild Tjørve, diakon i Vågsbygd, coacher morgendagens biljardspillere – det er også en jobb for kirkens ansatte. (Foto: Bo Mathisen)

Denne artikkelen er i kategorien Barn og unge, Gudstjenesteliv og tagget , , , , , , , , .

8 kommentarer til Jobb som forandrer

  1. Per-Arne Mehren sier:

    Det er flott at kirken gjør fremstøt for å få nye medarbeidere, men hvorfor er det så viktig å få ut oss som nærmer seg pensjonsalderen og gjerne kunne vært i tjeneste en stund til ?

    • Tor Vilhelm Tysseland sier:

      Helt enig Per-Arne. De eldre har alltid vært med og båret kirken med sine erfaringer og visdom. Man bør ha rom for dem som ønsker å arbeide videre etter pensjonsalder.

    • Sissel Vartdal sier:

      Hei Per-Arne Mehren og Tor Vilhelm Tysseland! Vi er alltid glade for engasjerte prester og andre ansatte som vil stå ekstra i tjeneste for kirken vår. Den norske kirke forholder seg til dagens pensjonsregler, likevel er det helt klart at kirken trenger både pensjonerte prester og andre medarbeidere for å holde gudstjenestetilbudet over hele landet oppe. Så jeg håper alle dere med erfaring, visdom, engasjement og tid ønsker å avhjelpe i lokale menigheter, eller rundt om i prosti og bispedømmer, når det er behov for det. Vi vil absolutt ha dere med videre på laget!
      Hilsen Sissel Vartdal, HR-sjef, Kirkerådet

      • Per-Arne Mehren sier:

        Til Sissel Vartdal !

        Personalpolitikken i kirken er til å grine av ! Jeg ble presset ut av min halve prestestilling da jeg var 67 år fordi bispedømmet skulle spare penger ! Jeg hadde gjerne fortsatt tre år til.

        Mvh Per-Arne Mehren

  2. Lise Tostrup Setek sier:

    Hvorfor sender ikke hvert bispedømmekontor ved biskopen til alle uteksaminerte teologer bosatt i bispedømmet som ikke er ansatt, og spør om svar på og gjerne inviterer til noen imøtekommende og hyggelige samlinger/ samtaler; hvor man fra personalavdelingen a) anerkjenner at de gjør en viktig innsats som salt i vårt samfunn i andre sammenhenger enn som prester; b) at de ofte er trofaste i menighetene, som frivillige i råd / utvalg c) spør dem om hvordan/ hva slags ordning de kan tenke seg for en evt. presteinnsats i bispedømmet.
    Dette må da være et viktig anliggende, slik bl. a. Per Anders Nordengen offentlig har bedt om.

  3. Inge Westly sier:

    Hei Lise, et konstruktivt forslag. Jeg vet at flere biskoper har tradisjon for å invitere til samlinger som dette, kanskje med noe ujevne mellomrom. Ordninger med ulike typer refusjon for innsats har også vært tema. Mye av dette kan sikkert utvikles. Skal bringe synspunktet videre.
    Inge Westly, seniorrådgiver i Bispemøtet.

  4. Jorid, snart trosopplærer sier:

    Vi har et nytt yrke og ny utdanning som nå kommer inn i kirkene og menighetene våre – trosopplærere. Noen steder kalles de menighetspedagoger. MF og VID (Misjonshøyskolen) samarbeider om en utdanning med 60 vekttall. Med den nye trosopplæringsreformen har disse nye ansatte fått ansvar for undervisning og pedagogikk for alle i menigheten fra 0 – 18 år. Det betyr ikke at vi ikke trenger kateketer og prester som i mange menigheter gjør denne oppgaven i dag. Trosopplærerene skal samarbeide med alle yrkesgrupper i kirken og sammen være med å gi barn og unge et tilbud i menighetene for hvert år. Jeg er en av de som tar denne utdanningen og savner en tydligere og mer bevisthet i kirken om denne jobben og utdanningen. Vi er mer enn «søndagsskoletanter» og skulle gjerne skilt med en vigsling mellom de fagutdannende og de som står uten utdanning. Med en vigsling blir yrket og jobben sterkere knyttet til kirken og får et viktig anker inn mot tro og verdsetting. Hva er tankene rundt at denne yrkesgruppen i dag ikke vigsles, er utdanningen for kort eller hva tenker man om denne nye yrkesgruppen?

    • Kristine Aksøy sier:

      Hei, Jorid!
      Gjennom trosopplæringsreformen har antallet undervisningsstillinger i kirken blitt mangedoblet i løpet av de siste 12 årene. Medarbeidere med hovedvekt på ulike pedagogiske utdanninger er rekruttert inn i disse stillingene og bidrar til at kirkens faglige kompetanse har blitt styrket på en verdifull måte. Kirkemøtet behandlet i 2015 saken «Undervisningstjenesten i Den norske kirke» (KM sak 7/15) på grunnlag av en utredning og høring om saken. Her ble stillingsstruktur, kompetanse, vigsling, gudstjenestelige funksjoner og liturgisk drakt drøftet. Komiteen viste til den etablerte stillingsstrukturen med vekt på kateket og menighetspedagog, og sa at det vil være «et tjenlig tiltak å legge til rette for at medarbeidere som er motivert for det, kan kvalifisere seg i henhold til kravene for hhv menighetspedagog og kateket». Når det gjelder vigsling, opprettholdt Kirkemøtet at det er katekettjenesten som forutsetter vigsling. Komiteen hadde følgende merknad til dette: «Komiteen ser det som ønskelig at en større andel av de som er i kirkelige undervisningsstillinger kan kvalifisere seg for vigsling til katekettjeneste». I vedtaket ber Kirkemøtet om at det legges til rette alternative veier til katekettjeneste, dels gjennom å godkjenne egnede personer med annen faglig jevngod og relevant utdanning/praksis som kateket og ved å etablere en ordning for godkjenning av personer med særlige kvalifikasjoner for katekettjeneste. Det er i gang et arbeid med å legge til rette for dette.
      Du finner bakgrunn og vedtak i denne saken her: https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkemotet/dokumenter_vedtak/Kyrkjemotet-09.04.2015—15.04.2015-Trondheim/
      Hilsen Kristine Aksøy, leder i Kirkerådets Seksjon for barn, unge og trosopplæring.

Si din mening

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *