Hvem er Kristin?

Kirkerådslederen gleder seg til utfordringer som skjerper oss - og gir rom for alle. (Foto: Kirkerådet)

Kirkerådslederen gleder seg til utfordringer som skjerper oss – og gir rom for alle. (Foto: Kirkerådet)

Engasjert, kunnskapsrik og feiende flott – det er bare noen stikkord på Kirkerådets nye leder. Kristin Gunleiksrud Raaum har vært kirkens øverste valgte leder i en måned nå. Det kan hun like.


– Det har vært fantastisk morsomme uker, det har vært løfterike dager, og jeg har allerede et godt samarbeid med en lydhør kirkerådsadministrasjonen, forteller hun begeistret, i tårnværelset i Colletts gate i Oslo.

Kristin er generalsekretær i Norske kirkeakademier, men er nå frikjøpt for å jobbe 40 prosent med vervet som leder i Kirkerådet. Hun har sittet i Kirkerådet de to foregående periodene, og er en veteran i kirkelig styre og stell som kjenner både saker og mennesker fra før av.

– Mange vet jo hvem jeg er, og jeg får mye tillit. Men samtidig er det også usikkerhet rundt min rolle. Som Åpen folkekirke-medlem er det noen som tror jeg ikke vil være en leder for alle. Men jeg har vært og er grunnleggende opptatt av å være samlende, Kirkerådet har ansvar for hele bredden i kirken, og dette vil jeg ivareta.

Kirke hele veien
Kristin er prestedatter og bare noen få vekttall skiller henne fra en egen prestekarriere. Men hun valgte seg akademia og trosopplæringsarbeid i yrkeslivet, og er lidenskapelig opptatt av formidling av bibelens fortellinger. Hun sier selv hun knapt har satt sin fot på et bedehus, men har allerede tatt initiativ til et møte med misjonsorganisasjonene for å bli bedre kjent med den kulturen.

Privat lever hun i et religionsåpent hjem – der mannen er utmeldt av kirken og tenåringssønnen er aktiv human-etiker. Kristin er også bestemor til ektemannens barnebarn, og tilbringer gjerne feriene i parets hus i Toscana eller på seilbåt. Det er mannen som er kaptein, og Kristin har for lengst funnet ut at jo mindre hun kan om båtliv, jo mer kan hun slappe av på dekk. Der kan hun lese gode bøker, eller nyte det gode liv med velsmakende mat og vin.

Det var et beveget øyeblikk for Kristin da Kirkemøtet stemte for å tillate likekjønnete å gifte seg i kirken. (Foto: Kirkerådet)

Det var et beveget øyeblikk for Kristin da Kirkemøtet stemte for å tillate likekjønnete å gifte seg i kirken. (Foto: Kirkerådet)

To milepæler i kirken
Tirsdag 10. mai var hun til stede i Stortinget da den nye kirkeloven ble vedtatt. Den store endringen i forholdet mellom stat og kirke var tema da, i april var det Kirkemøtets vedtak om å åpne for likekjønnet vigsel som fikk oppmerksomhet i media. Begge sakene er like viktige for den nye lederen.

– Jeg vil ikke si at det ene betyr mer enn det andre for meg, jeg er mer opptatt av sammenhengen begge deler står i. For det handler om kirken inn i en ny tid, der vi er relevante i folks liv. Jeg vil ha en kirke som ikke gjør forskjell på folk, og som har løsere bånd til staten. Kirken skal være nær, den skal være til stede, relevant og forkynnende.

Trosopplæring – en gledens utfordring
Lavere oppslutning om kirkelige handlinger er en utfordring. Særlig grafene for dåp og vigsel peker nedover, og den beste motgiften er trosopplæring, mener den nye lederen.
– Trosopplæring gir kunnskap, og dette er både vår største glede og utfordring i kirken i dag. Vi får store summer for å formidle bibelkunnskap og troserfaringer for alle døpte mellom 0 og 18. Og det er nok av både rare, brutale, sære og flotte bibelfortellinger å ta av. For så vidt trenger også voksne trosopplæring, og jeg kjenner flere prester som kontaktes av voksne som vil lære mer om den kristne tro.

Motgang gjør godt
Kristin blir ekstra inspirert av oppslutningstallene som får noen alarmklokker til å ringe. Hun er ikke bekymret for kirkens fremtid og at stadig færre velger kirkelig ramme rundt livets høytidelige dager.

– Jeg tror oppriktig vi klarer å snu denne utviklingen. For jeg tror ansatte og frivillige faktisk blir trigget av nedgangen, den får oss til å se at vi ikke kan ta noe for gitt. Vi skjønner at det vi gjør og sier er kjempeviktig! For det er ikke tvil om at folk responderer på det vi gjør i kirken, og våre handlinger får faktisk folk til å bli – eller forlate kirken. Den økningen vi har i religionsdialog gjør også vår identitet sterkere, og konkurranse fra andre tros- og livssynssamfunn skjerper oss. Så selv om tilhørigheten til kirken er noe svakere enn før, er jeg ikke bekymret for fremtiden. Kirken er arv og tradisjon, og vi må bare sørge for å åpne evangeliet slik at det tas imot av folk i dag, avslutter kirkerådslederen.

Denne artikkelen er i kategorien Kirkeordning og tagget , , .

Si din mening

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *