En oppvekst varer livet ut

Se barnet, og snakk med, ikke om. (Illustrasjonsfoto, Blå Kors)

Se barnet, og snakk med – ikke om – gutten eller jenta. (Illustrasjonsfoto, Blå Kors)

Ett av ti barn lider under at foreldrene drikker, ruser seg eller har psykiske problemer. For disse barna er det avgjørende å bli sett av trygge voksne.

Dette er et aktuelt tema, ikke bare nå rundt juletider, men året rundt. Blå Kors har utviklet en enkel veileder som forteller deg hva du kan gjøre ved bekymring for et barn.
Deler av eller hele teksten under kan trykkes i menighetsblad.

Tallet kommer frem i en rapport fra Folkehelseinstituttet fra 2011. Sannsynligheten for at du kjenner til ett eller flere av disse barna er stor.

Vanskelig å vite
Mange tror det er lett synlig om et barn har det vondt, men det kan være vanskelig å vite hvordan et barn har det hjemme basert på adferd eller utseende. Sårbare barn vokser opp i alle samfunnslag og typer familier. Derfor bør man ikke la symptomene alene styre om man gjør noe for et barn. Er du bekymret for et barn, bør du gjøre noe uansett!

Vi har lett for å dele vår bekymring for et barn med naboen, ektefellen eller en venn. Det vi må huske er å vise omsorg direkte til barnet, i barnehøyde. Det er da vi gjør en forskjell for barnet selv. Fra forskning vet vi at det er av stor betydning for et barns framtid å bli sett av en voksen. Å bli sett er menneskets mest grunnleggende følelsesmessige behov. Å bli sett er en viktig beskyttelsesfaktor i et sårbart barns liv.

Veiledning til livredning
«Kan du snakke med meg, ikke bare om meg.»

– Gjennom en enkel femtrinns veileder vil vi gi voksne mulighet til å være den som bryr seg, når magefølelsen sier at man bør, sier Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors.

Det er lett å anta at et barn ville blitt fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det viser seg ofte ikke å være tilfelle. Barn som lever i sårbare hjem er ofte flinke til å gå inn i roller, tilpasse seg omgivelsene og å skjule hvordan det står til hjemme.

«Sårbare barn er som andre barn – forskjellige»

Barn trenger at man våger og handler. Det er vi voksne som må øve oss på å bære ubehaget ved å være den som stiller spørsmål, blander oss, bryr oss. Barna bør ikke bære smerten og ubehaget alene. Du ser det ikke før du tror det!

Hva kan du gjøre? Les videre…

Barn som trenger hjelp finnes i alle sosiale lag og familier. (Illustrasjonsfoto, Blå kors)

Barn som trenger hjelp finnes i alle sosiale lag og familier. (Illustrasjonsfoto, Blå kors)

Fem gode råd:
(Dette er kortversjon av veilederen. Fullversjonen finnes på jegser.no med konkrete tips til hva du kan si og gjøre.)

1.Ta magefølelsen din på alvor
Hvis du er bekymret for et barn, er det viktig at du gjør noe med det. Det er lett å tenke at barnet ville vært fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det er ofte ikke tilfelle. La ikke frykten for å ta feil stoppe deg.

2. Vis at du ser barnet – gjennom ord og nærvær
Å bli sett og anerkjent av en voksen betyr mye for alle barn – og spesielt for et barn som får lite oppmerksomhet hjemme. Det skal ikke mye til for å føle seg sett og positivt lagt merke til: et smil, at du lærer navnet på barnet og bruker det. Still åpne og interesserte spørsmål om hverdagslige ting når du møter barnet.

3. Vis at du ser barnet – gjennom handling
Tilby barnet å sitte på hjem fra skolen, til treningen e.l. Spør barnet om det skal på arrangementer i nærmiljøet, inviter barnet med hvis det nøler. Tilby leksehjelp, middag eller boller etter skolen. Inviter han eller henne med på aktiviteter som kino, teater eller søndagstur.

4. Hvis magefølelsen din forsterkes – søk hjelp
Hvis magefølelsen din forsterkes, bør du formidle til barnet at det er trygt å snakke med deg. Vær en god lytter og vis at du tåler å høre det barnet forteller. Vis respekt, lytt med medfølelse. Hvis du er usikker på hva som er riktig å gjøre og trenger hjelp til å vurdere situasjonen, kan det være lurt å rådføre seg med en lærer, helsesøster og/eller barnevernet.

5. Vit at du gjør en forskjell
Det aller beste du kan oppleve er at barnet du var bekymret for viser seg å ha det bra. Eller kanskje du aldri får bekreftet eller avkreftet hvordan det står til med barnet. Det kan bety at barnet har det «godt nok». Uansett er det viktig at barnet selv opplever bekymringen din som en omsorgshandling ved at du forholder deg direkte til barnet. Sannsynligvis betyr du mer enn du forstår.

«Selv om jeg skjuler det som er vanskelig, ønsker jeg å bli sett.»

Om du ønsker bilder til å illustrere artikkelen, kan du ta kontakt med prosjektleder Ellen Anker Storset i Blå Kors Norge, telefon 900 75 732. Du kan også bestille en brosjyre ved ås ende epost til jegser@blakors.no

 

Denne artikkelen er i kategorien Barn og unge, Diakoni, Kommunikasjonsarbeid og tagget , , .

Si din mening

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *