Døpefonten

DØPEFONTEN

Dåp kommer fra lavtysk dope, å dyppe, og etter gresk baptism med samme betydning. Font kommer opprinnelig av latin fons, som betyr «kilde».

I tillegg til nattverden er dåpen det andre av de to sakramentene vi har i den lutherske kirken. Derfor er døpefonten og dens plassering svært viktig. Døpefontens plassering i kirkerommet tydeliggjør dåpens betydning, og bidrar til at alle skal kunne ta del i og være vitner til dåpens handling.

Jesus ble selv døpt i Jordanelven, og vektla dåpen i misjonsbefalingen (Matt. 28,18-20)

Gjennom historien har dåpen blitt praktisert på forskjellige måter. Den opprinnelige dåpen var hel neddykking, slik Jesus ble døpt. Dåpshandlingen ble etter hvert knyttet nærmere til menighetens gudstjenesteliv, og ble et sentralt element i liturgien.

FYSISK FORM
I de tidligste huskirkene har en funnet at det ble satt av egne rom til dåp (fig.1). Rommet hadde et basseng for dåp ved neddykking.

Fig. 1: Skisse: Arne E. Sæther/Kirken som bygg og bilde

Etter hvert utvikles dette til å bli egne dåpskirker eller baptisterier. Byggets funksjon kom til uttrykk i arkitekturen, de fikk ofte en rund eller åttekantet plan, med dåpsbassenget eller døpefonten sentralt plassert.

En ser også forskjellige utforminger av dåpsbassenger og døpefonter, men grunnrisset har ofte utgangspunkt i en korsform, en sirkel, eller en åttekant.

Døpefontene var fra starten laget for neddykking av barnet, men i sen middelalder ble det mer og mer vanlig å døpe ved å øse vann over hodet. Siden en ikke lengre trengte så mye vann, fikk vi dåpsfat som ble plassert på toppen av fonten.

I våre moderne kirker ser vi at fonten blir formet mer fritt. Ofte blir assosiasjoner knyttet mot «kilden» brukt, det finnes òg eksempler med rennende vann.

PLASSERING
Gjennom dåpen blir en renset, «det gamle» blir gravlagt og en blir gjenfødt som en del av Kristi legeme. Som en overgangsrite inn i Guds menighet, og som en påminnelse om dette, ble den naturlige plasseringen fra starten derfor ved inngangen.

Senere ble døpefonten flyttet fremover, ofte helt frem i koret. Dette kan ha flere årsaker, men en forklaring er rent funksjonelt; det skulle bli lettere for folk å se og ta del i dåpshandlingen.

VÅRE GAMLE KIRKER
I flere kirker er koret skilt fra kirkerommet med en korskranke, og døpefonten plassert fremme i koret delvis bak denne skranken, eller bak søyler. Dette gjør at dåpshandlingen kan være vanskelig å ta del i. Fonten er mange steder flyttbar, og bør ved dåp flyttes slik at menigheten blir en del av det som skjer.

Så lenge dåpen er et sakrament, og en så viktig del av gudstjenestelivet, bør en kunne stille spørsmål ved om døpefonten skal være flyttbar eller ha sin faste plass.

Etter min mening bør døpefonten være fast, slik at handlingen skjer et fast sted. En bør prøve å etablere et fast sted, et dåpens sted. Dette vil tydeliggjøre hvor viktig dåpen er.

VÅRE MODERNE KIRKER
I nyere kirker ser vi at døpefonten har mange forskjellige utforminger og forskjellige plasseringer. Fonten har ofte et materiale som gjør at den er tung, og at den er plassert bevisst i rommet. Plasseringen kan variere, men viktige kriterier for plassering er funksjonelle krav og symbolverdi. Mange steder er den plassert nede på kirkegulvet, midt i menigheten. Dette tydeliggjør tanken om at menigheten skal være vitner, og at den som døpes blir et medlem i Guds kirke.

Hvis symbolverdien er viktig, kan kanskje døpefontens rettmessige plass være ved inngangen?

«DÅPENS STED»
Hvis man finner en mulighet for å etablere et sted hvor døpefonten kan stå fast, kan man gjøre forskjellige grep for å tydeliggjøre dette stedets viktighet. En mulighet kan være et «smykke» som henger over døpefonten.

I dagens liturgi tennes det dåpslys for de som blir døpt. Disse tennes av påske-, eller Kristuslyset. Alle kirker bør derfor ha en gulvstående stor lysestake for Kristuslyset, som plasseres ved døpefonten. Hvis en har en lysglobe eller et annet lystenningssted, så kan dette også brukes. Det må også etableres en fast praksis for hvor og hvordan dåpslysene, som skal brenne under gudstjenesten, plasseres.

REFLEKSJON
Hvor gammel og hvilken kulturhistorisk verdi har døpefonten i vår kirke?

Hvilken utforming har den, og har den noen symbolverdi?

Hvordan er døpefonten plassert i rommet?

Hva betyr denne plasseringen for rommet, og hvordan påvirker den dåpshandlingen?

Finnes det mulighet for å etablere et «dåpens sted»?

Denne artikkelen er i kategorien Kirkearkitektur, Kommunikasjonsarbeid og tagget , .

Si din mening

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *